|

|
|
Her
er noen dikt. Det første laget jeg selv da jeg kjempet for å få
åpnet bassenget igjen slik at Mats kunne få treningen sin.
De
andre har jeg hentet på nettet. De er skikkelig såre å lese da
noen av de
omhandler barn som har gått bort..
Såre
- men likevel så uendelig vakre.. |
|
BARNA
TAPER MOT MAKTA I IBESTAD.
Jeg
vil deg fortelle en historie fra nord,
om
en kommune som deles i to av en fjord.
Her
skulle man tro at mange ville bo,
men
uenighet mellom øyene gir folk aldri ro
.
I
kommunestyret hersker den sterkestes rett,
og
vi kan ikke si at de styrer med vett.
For
her er du virkelig ute å kjører,
hvis
du på den ”gale” siden tilhører.
Nå
har de tatt skolen i fra våre små,
og
ungdomsskolen det dårligste bygget skal få.
Da
kan man seg undre, hva tenker de på?
de
små er det ikke, det vet vi nå!
I
fjor da min
lille sønn var fylt 3,
dessverre
han rammet av hjerneslag ble.
Veien
å gå for han er nå lang,
men
vi håper selvfølgelig han frisk blir en gang.
Vi
regnet da selvsagt med hjelp fra de ”sterke”,
men
her gikk som vanlig allting på tverke.
Hos
dem var det ingen omsorg å hente,
i
stedet de stengte bassenget han trengte!
La
barnet pendle! .. meningen var klar,
selv
om kommunen hele tre basseng har,
Og
lite det koster, i kroner og ører,
å
gi han det trening han sårt behøver.
Politisk
taktikk, det følger ei kjønn,
det
viste representanten som sviktet min sønn.
At
man først hjelpen lover, og ei holder ord,
er
dessverre intet nytt på Ibestad-jord.
Her
begrunnes alt med sparing av penger,
betydningløst
er det hva ungene trenger.
Derfor
bygger de nå en flerbrukshall,
hvor
velfødte 40-åringer leke skal.
Man
undrer seg da om økonomi,
er
det mening å spare, hvorfor sløser de?
Er
det da slik at ved å ta fra de små,
gir
vi de midler til å andre mål nå?
Men
slik er historien fra Ibo - land,
kommunen
som styres med uforstand!
Merethe Nordhaug Meland
|
|
|
Ser du stjernene, vennen, fra der hvor du er? Ser du månen
som speiles i vannet? Ser du vi gråter? Vi har deg så kjær. Vet du
hvor dypt du er savnet?
Fryser du vennen - eller har du det godt?
Sprer du tannløse smil over verden? Er du redd, er du ensom, kanskje
savner du oss? Har du kjærlighet med deg på ferden?
Kjempet du,
vennen, før du reiste fra oss? Fikk du med deg alt det du trengte?
Fikk du omsorg og lykke og kjærlighet nok? Merker du hvordan vi lengter?
Kan du høre meg, vennen? Når tankene frem? Kan du gi meg det
svaret jeg trenger? Er du omsvøpt i glede og varme og fred? I hvile på
dunmyke senger?
Elskede barn, får vi treffes igjen? Det er blitt
så stille her hjemme. Takk for den tiden vi hadde deg her for alt det vi
aldri skal glemme.
|
|
|
Sov du lille vennen vår sov i
stjerneskinnet Takk for dager, takk for år og hvert lyse
minne.
Takk for håp i ordet "vi" takk for gleder du fikk gi Takk
for kos og klemmer vi deg aldri glemmer
Tårene vil falle
fritt savnet dypt oss smerter men det gode smilet dtt lyser i våre
hjerter
Sov nå søtt, du lille skatt drøm at englene i natt stryker
deg på kinnet der i stjerneskinnet |
|
|
Jeg låner dere to en stund et barn jeg har,
sa Gud. Hold av ham mens han er på jord og gråt når han får bud om å
reise hit til meg igjen. Det kan gå tyve år, seks eller syv, men det
skjer. La ham få gode kår! Han bringer smil og glede med, og blir hans
opphold kort, så lever minnene som sol og puster sorgen bort.
Han kan
ikke få bli for godt, på jord kan ingen bli. Men han har litt å lære der før
tiden er forbi. Jeg så rundt hele jorden etter en lærer god. Og fremst
blant kvinner og menn der så jeg dere to. Vil dere gi all kjærlighet til
denne lille venn Og ikke hate meg når jeg skal ta ham hjem igjen?
Jeg
synes jeg hørte dem si: Skje din vilje, Herre kjær! Vi gleder oss til barnet
ditt om sorgen enn blir svær. Vi gir ham ly og kjærlighet den tid du, Herre,
vil. Og takker deg for lykken vår så lenge vi er til. Og kaller englene på
ham før noen tenkte så, Skal vi stå rak i sorgens stund og prøve å
forstå. |
|
|
Kjære Gud la dem huske
at i dag er det en spesiell bursdag. La dem forstå at minnene ikke blir
borte. Velsign dem med ører til å høre med og hjerter som bryr seg. Få
dem til å høre mens jeg deler. Vern dem slik at de aldri vil kunne oppleve
min smerte. Hjelp dem til å hjelpe meg med å forstå at mitt barns liv ikke
var forgjeves.
Hjelp dem å huske kjære Gud, at jeg ønsker at mitt barn
var her slik at vi kunne feire. Til å forstå at jeg fremdeles føler nærhet
til mitt barn. Til å se bak smilet og ordene "jeg har det bra". Kjære Gud
la bare en av dem huske at i dag er det en spesiell bursdag.
|
|
|
I'm looking down from Heaven Mommy I
don't like to see you cry I remember how you loved me I did not want to
say good-bye.
I don't ever get very lonely At night Jesus rocks me to
sleep I play with the other little angels From cloud to cloud we leap.
There's a new little angel here His mommy is very sad Her
heart is surely broken And like you, she hurts so bad.
Could you do
something for me Mommy? If it's not to much to ask? You were always so
gentle and kind to me So I know you are up to the task.
You see, I'm
trying to help this angel He misses his Mommy so And as we look down
together from Heaven There's something you should know.
We will soon
be all together But there is time to pass till then Could you hold her a
little while And try to be her friend? We don't like to see you
crying Up here in Angel Land So instead of pointing fingers Could you
please just take her hand?
It will make us both feel better As we look
down from up above If you all are holding up each other And remembering us
with love. |
|
|
There's a special angel in heaven that is a part of
me. It's not where I wantet him but
where God wantet him to be.
He
was here but just a moment like a
nightime shooting star. And though he
is in heaven He isn't very far.
So
I send this special message to the
heaven up above. Please take care of
my angel and send him all my love. |
|
|
People notice there`s a special glow around you. You glow surrounded by love, never doubting you are
wanted. Just
look at the pride and joy in your mother and father`s eyes! And if sometimes
between the smiles there`s a trace of tears, one day you`ll understand.
You`ll understand there was once another child, a different child,
who was in their hopes and dreams. That child will never outgrow the baby
clothes. That child will never keep them up at
night. In fact, that
child will never be any trouble at all. Except sometimes, in a slient
moment, when mother and father miss so much that fifferent child.
May
hope and love wrap you warmly and may you understand how infinitely precious,
how infinitely fragile this life on earth. One day, as a young man or
woman, you may see another mother`s
tears, another father`s silent
grief.
Then you, and only you, will understand and offer some comfort. When all
hope seems lost, you can tell them, with great compassion, "I know how you
feel. I`m only here because my parents tried again".
|
|
|
Hello Mommy! How are you today? I am
playing in God's garden, oh, what a beautiful day!
Don't you worry
Mommy I am flying high with the Angels see, through the pretty clouds. Can you feel the
breeze?
Oh my precious Mommy, I am having
so much fun. I am with God now and we play and we run.
He tickles
me Mommy and tosses me up in the air. He is so great Mommy, We play
hide and seek, too. He always sneaks up on me and says "peek a
boo".
I know you miss me with all your heart. I see your
tears through the day and when it is dark.
Be happy for me
Mommy I am in a great place. I am with Jesus and the Angels, in
God's amazing place.
So, when you lay your head down to sleep tonight, say your prayers and remember I miss you
too, and as you close
your eyes listen for my tiny whispers saying "Mommy, I LOVE
YOU". |
|
|
no one heard the
footsteps of the angels drawing near who took from earth to heaven the
one we love so dear but he really has not left us nor has he travelled
far just entered Gods beautiful garden and left the gate
ajar
|
|
|
ELSKER
DEG FOR ALLTID
En
mor holdt det nyfødte barnet sitt. Sakte vugget hun han fram og
tilbake,
tilbake og fram, fram og tilbake.
Og mens hun holdt han, sang hun :
"
jeg er glad i deg for alltid, og vil alltid like deg.
Så
lenge som jeg lever, vil jeg alltid elske deg.”
Det
lille barnet vokste. Han vokste og vokste og vokste. Han vokste til han
var 2 år og løp rundt i hele huset. Han rev bøkene ned i fra hyllen.
Han tok maten ut av kjøleskapet,
Og han kastet morens klokke i do.
Av
og til ropte moren hans: (den ungen driver meg til vannvidd!)
Men
om kvelden, når den lille 2-åringen var blitt stille, åpnet hun døren
til rommet hans, listet seg over gulvet og såg bort på sengen. Dersom
han sov tungt, løftet hun han opp i armene sine og vugget han fram og
tilbake, tilbake og fram, fram og tilbake.
Og
mens hun holdt han, sang hun:
” jeg er glad i deg for alltid, og vil alltid like deg.
Så lenge som jeg lever, vil jeg alltid elske deg.”
Den
lille gutten vokste. Han vokste og vokste og vokste. Han vokste til han
var blitt 8 år.
Han ville aldri komme inn for å spise. Han ville aldri bade. Og når
bestemor kom på besøk,
sa han av og til stygge ord ved middagsbordet. Noen ganger hadde moren
hans lyst til å selge han til en dyrehage!!
Men
om kvelden, når han sov, åpnet moren døren til rommet hans, listet
seg over gulvet og såg bort på sengen. Dersom han sov tungt, løftet
hun han opp i armene sine og vugget han fram og tilbake, tilbake og
fram, fram og tilbake.
Og
mens hun holdt han, sang hun :
"
jeg er glad i deg for alltid, og vil alltid like deg.
Så lenge som jeg lever, vil jeg alltid elske deg.”
Gutten
vokste. Han vokste og vokste og vokste. Han var vokste til han var blitt
tenåring.
Han gikk i rare klær. Han hadde rare venner. Og hørte på rar musikk.
Noen ganger syntes moren det var som å bo i en dyrehage. Men om kvelden
åpnet moren døren til rommet hans, listet seg over gulvet og såg bort
på sengen hans. Dersom han sov tungt, kysset hun han på kinnet og sang:
" jeg er glad i deg for alltid, og vil alltid like deg.
Så
lenge som jeg lever, vil jeg alltid elske deg.”
Tenåringen
vokste. Han vokste og vokste og vokste. Han vokste til han var blitt en
voksen mann. Han flyttet hjemmefra til en leilighet på andre siden av
byen. Men noen ganger, om kvelden når det var blitt mørkt, tok moren
bussen gjennom byen. Dersom alle lysene i sønnens leilighet var
slukket, låste hun seg inn,
listet seg opp på rommet
hans og titten ned på sengen hans.
Og dersom den voksne mannen sov tungt, kysset hun han på kinnet og
hvisket:
” jeg er glad i deg for alltid, og vil alltid like deg.
Så lenge som jeg lever, vil jeg alltid elske deg.”
Moren
ble også eldre. Hun ble eldre og eldre og eldre. En dag ringte hun til
sønnen sin.
(Du må komme på besøk, for jeg er veldig gammel og syk,) sa hun.
Så sønnen kom for å besøke moren sin, og da han kom inn, forsøkte
hun synge:
Jeg
er glad e deg for alltid, og vil alltid……
Men
hun var for gammel og syk til å synge ferdig. Sønnen gikk bort til
moren, klemte henne og vugget henne fram og tilbake,
tilbake og fram, fram og tilbake og sang:
” jeg er glad i deg for alltid, og vil alltid like deg.
Så lenge som jeg lever, vil jeg alltid elske deg.”
Da
sønnen kom hjem den kvelden, stod han lenge og såg ut vinduet. Så
gikk han inn på rommet hvor den nyfødte datteren hans sov. Han løftet
henne opp, og vugget henne fram og tilbake, tilbake og fram, fram og tilbake
og mens han holdt henne, sang han :
” jeg er glad i deg for alltid, og vil alltid like deg.
Så
lenge som jeg lever, vil jeg alltid elske deg.”
|
|
|
A
Little boys love
A
farmer had some puppies he needed to
sell. He painted a sign advertising
the 4 pups, and set about nailing it to
a post on the edge of his yard.
As he was driving the last nail into the
post, he felt tug on his overalls.
He looked down into the eyes of a little
boy.
"Mister," he said, "I
want to buy one of your puppies."
"Well," said the farmer, as he
rubbed the sweat of the back of his neck,
"These puppies come from fine
parents and cost a good deal of money."
The boy dropped his head for a moment.
Then reaching deep into his pocket,
he pulled out a handful of change and
held it up to the farmer.
"I've got thirty-nine cents. Is
that enough to take a look?"
"Sure," said the farmer. And
with that he let out a whistle.
"Here, Dolly!" he called.
Out from the doghouse and down ramp ran
Dolly followed by four little balls of
fur.
The little boy pressed his face against
the chain link fence. His eyes danced
with delight.
As the dogs made their way to the fence,
the little boy noticed something else
stirring inside the doghouse.
Slowly another little ball appeared,
this one noticeably smaller.
Down the ramp it slid. Then in a awkward
manner, the little pup began hobbling
toward the others, doing its best to
catch up....
"I want that one," the little
boy said, pointing to the runt.
The farmer knelt down at the boy's side
and said,
"Son, you don't want that puppy. He
will never be able to run and play with
you like these other dogs would."
With that the little boy stepped back
from the fence, reached down, and began
rolling up one leg of his trousers.
In doing so he revealed a steel brace
running down both sides of his leg
attaching itself to a specially made
shoe.
Looking back up at the farmer, he said,
"You see sir, I don't run too well
myself, and he will need someone
who understands."
With tears in his eyes, the farmer
reached down and picked up the little
pup.
Holding it carefully he handed it
to the little boy.
"How much?" asked the little
boy.
"No charge," answered the
farmer, "There's no charge for
love." |
|
|
|
|
|
|
|
|