Her er noen dikt. Det første laget jeg selv da jeg kjempet for å få åpnet bassenget igjen slik at Mats kunne få treningen sin.

De andre har jeg hentet på nettet. De er skikkelig såre å lese da  noen av de omhandler barn som har gått bort.. 

Såre - men likevel så uendelig vakre..

BARNA TAPER MOT MAKTA I IBESTAD.

Jeg vil deg fortelle en historie fra nord,

om en kommune som deles i to av en fjord.

Her skulle man tro at mange ville bo,

men uenighet mellom øyene gir folk aldri ro

.

I kommunestyret hersker den sterkestes rett,

og vi kan ikke si at de styrer med vett.

For her er du virkelig ute å kjører,

hvis du på den ”gale” siden tilhører.

 

Nå har de tatt skolen i fra våre små,

og ungdomsskolen det dårligste bygget skal få.

Da kan man seg undre, hva tenker de på?

de små er det ikke, det vet vi nå!

 

I fjor da min  lille sønn var fylt 3,

dessverre han rammet av hjerneslag ble.

Veien å gå for han er nå lang,

men vi håper selvfølgelig han frisk blir en gang.

 

Vi regnet da selvsagt med hjelp fra de ”sterke”,

men her gikk som vanlig allting på tverke.

Hos dem var det ingen omsorg å hente,

i stedet de stengte bassenget han trengte!

 

La barnet pendle! .. meningen var klar,

selv om kommunen hele tre basseng har,

Og  lite det koster, i kroner og ører,

å gi han det trening han sårt behøver.

Politisk taktikk, det følger ei kjønn,

det viste representanten som sviktet min sønn.

At man først hjelpen lover, og ei holder ord,

er dessverre intet nytt på Ibestad-jord.

 

Her begrunnes alt med sparing av penger,

betydningløst er det hva ungene trenger.

Derfor bygger de nå en flerbrukshall,

hvor velfødte 40-åringer leke skal.

 

Man undrer seg da om økonomi,

er det mening å spare, hvorfor sløser de?

Er det da slik at ved å ta fra de små,

gir vi de midler til å andre mål nå?

 

Men slik er historien fra Ibo - land,

kommunen som styres med uforstand!

                                                                                        Merethe Nordhaug Meland

 

Ser du stjernene, vennen,
fra der hvor du er?
Ser du månen som speiles i vannet?
Ser du vi gråter?
Vi har deg så kjær.
Vet du hvor dypt du er savnet?

Fryser du vennen - eller har du det godt?
Sprer du tannløse smil over verden?
Er du redd, er du ensom, kanskje savner du oss?
Har du kjærlighet med deg på ferden?

Kjempet du, vennen,
før du reiste fra oss?
Fikk du med deg alt det du trengte?
Fikk du omsorg og lykke og kjærlighet nok?
Merker du hvordan vi lengter?

Kan du høre meg, vennen?
Når tankene frem?
Kan du gi meg det svaret jeg trenger?
Er du omsvøpt i glede og varme og fred?
I hvile på dunmyke senger?

Elskede barn,
får vi treffes igjen?
Det er blitt så stille her hjemme.
Takk for den tiden vi hadde deg her
for alt det vi aldri skal glemme.

Sov du lille vennen vår
sov i stjerneskinnet
Takk for dager, takk for år
og hvert lyse minne.

Takk for håp i ordet "vi"
takk for gleder du fikk gi
Takk for kos og klemmer
vi deg aldri glemmer

Tårene vil falle fritt
savnet dypt oss smerter
men det gode smilet dtt
lyser i våre hjerter

Sov nå søtt, du lille skatt
drøm at englene i natt
stryker deg på kinnet
der i stjerneskinnet

Jeg låner dere to en stund et barn jeg har, sa Gud.
Hold av ham mens han er på jord og gråt når han får bud
om å reise hit til meg igjen.
Det kan gå tyve år, seks eller syv, men det skjer.
La ham få gode kår!
Han bringer smil og glede med, og blir hans opphold kort,
så lever minnene som sol og puster sorgen bort.

Han kan ikke få bli for godt, på jord kan ingen bli.
Men han har litt å lære der før tiden er forbi.
Jeg så rundt hele jorden etter en lærer god.
Og fremst blant kvinner og menn der så jeg dere to.
Vil dere gi all kjærlighet til denne lille venn
Og ikke hate meg når jeg skal ta ham hjem igjen?

Jeg synes jeg hørte dem si: Skje din vilje, Herre kjær!
Vi gleder oss til barnet ditt om sorgen enn blir svær.
Vi gir ham ly og kjærlighet den tid du, Herre, vil.
Og takker deg for lykken vår så lenge vi er til.
Og kaller englene på ham før noen tenkte så,
Skal vi stå rak i sorgens stund og prøve å forstå.

Kjære Gud la dem huske at
i dag er det en spesiell bursdag.
La dem forstå at minnene ikke blir borte.
Velsign dem med ører til å høre med
og hjerter som bryr seg.
Få dem til å høre mens jeg deler.
Vern dem slik at de aldri vil kunne oppleve min smerte.
Hjelp dem til å hjelpe meg med å forstå at
mitt barns liv ikke var forgjeves.

Hjelp dem å huske kjære Gud,
at jeg ønsker at mitt barn var her slik at vi kunne feire.
Til å forstå at jeg fremdeles føler nærhet til mitt barn.
Til å se bak smilet og ordene "jeg har det bra".
Kjære Gud la bare en av dem huske at
i dag er det en spesiell bursdag.

I'm looking down from Heaven Mommy
I don't like to see you cry
I remember how you loved me
I did not want to say good-bye.

I don't ever get very lonely
At night Jesus rocks me to sleep
I play with the other little angels
From cloud to cloud we leap.

There's a new little angel here
His mommy is very sad
Her heart is surely broken
And like you, she hurts so bad.

Could you do something for me Mommy?
If it's not to much to ask?
You were always so gentle and kind to me
So I know you are up to the task.

You see, I'm trying to help this angel
He misses his Mommy so
And as we look down together from Heaven
There's something you should know.

We will soon be all together
But there is time to pass till then
Could you hold her a little while
And try to be her friend?
We don't like to see you crying
Up here in Angel Land
So instead of pointing fingers
Could you please just take her hand?

It will make us both feel better
As we look down from up above
If you all are holding up each other
And remembering us with love.

There's a special angel in heaven
that is a part of me.
It's not where I wantet him
but where God wantet him to be.

He was here but just a moment
like a nightime shooting star.
And though he is in heaven
He isn't very far.

So I send this special message
to the heaven up above.
Please take care of my angel
and send him all my love.

People notice there`s a special glow around you.
You glow surrounded by love, never doubting you are wanted.
Just look at the pride and joy in your mother and father`s eyes!
And if sometimes between the smiles there`s a trace of tears,
one day you`ll understand.

You`ll understand there was once another child,
a different child, who was in their hopes and dreams.
That child will never outgrow the baby clothes.
That child will never keep them up at night.
In fact, that child will never be any trouble at all.
Except sometimes, in a slient moment,
when mother and father miss so much that fifferent child.

May hope and love wrap you warmly and may you
understand how infinitely precious,
how infinitely fragile this life on earth.
One day, as a young man or woman, you may see another mother`s tears,
another father`s silent grief.
Then you, and only you, will understand and offer some comfort.
When all hope seems lost, you can tell them, with great compassion,
"I know how you feel. I`m only here because my parents tried again".

Hello Mommy!
How are you today?
I am playing in God's garden,
oh, what a beautiful day!

Don't you worry Mommy
I am flying high with the Angels see,
through the pretty clouds.
Can you feel the breeze?

Oh my precious Mommy,
I am having so much fun.
I am with God now
and we play and we run.

He tickles me Mommy
and tosses me up in the air.
He is so great Mommy,
We play hide and seek, too.
He always sneaks up on me
and says "peek a boo".

I know you miss me
with all your heart.
I see your tears
through the day
and when it is dark.

Be happy for me Mommy
I am in a great place.
I am with Jesus
and the Angels,
in God's amazing place.

So, when you lay your head
down to sleep tonight,
say your prayers
and remember I miss you too,
and as you close your eyes
listen for my tiny whispers
saying "Mommy, I LOVE YOU".

no one heard the footsteps
of the angels drawing near
who took from earth to heaven
the one we love so dear
but he really has not left us
nor has he travelled far
just entered Gods beautiful garden
and left the gate ajar

ELSKER DEG FOR ALLTID

En mor holdt det nyfødte barnet sitt. Sakte vugget hun han fram og tilbake, tilbake og fram, fram og tilbake.  Og mens hun holdt han, sang hun : " jeg er glad i deg for alltid, og vil alltid like deg. Så lenge som jeg lever, vil jeg alltid elske deg.”

Det lille barnet vokste. Han vokste og vokste og vokste. Han vokste til han var 2 år og løp rundt i hele huset. Han rev bøkene ned i fra hyllen. Han tok maten ut av kjøleskapet, Og han kastet morens klokke i do.  Av og til ropte moren hans: (den ungen driver meg til vannvidd!)

Men om kvelden, når den lille 2-åringen var blitt stille, åpnet hun døren til rommet hans, listet seg over gulvet og såg bort på sengen. Dersom han sov tungt, løftet hun han opp i armene sine og vugget han fram og tilbake, tilbake og fram, fram og tilbake. Og mens hun holdt han, sang  hun:                                                                                                       ” jeg er glad i deg for alltid, og vil alltid like deg. Så lenge som jeg lever, vil jeg alltid elske deg.”

Den lille gutten vokste. Han vokste og vokste og vokste. Han vokste til han var blitt 8 år. Han ville aldri komme inn for å spise. Han ville aldri bade. Og når bestemor kom på  besøk, sa han av og til stygge ord ved middagsbordet. Noen ganger hadde moren hans lyst til å selge han til en dyrehage!!

Men om kvelden, når han sov, åpnet moren døren til rommet hans, listet seg over gulvet og såg bort på sengen. Dersom han sov tungt, løftet hun han opp i armene sine og vugget han fram og tilbake, tilbake og fram, fram og tilbake. Og mens hun holdt han, sang hun :  " jeg er glad i deg for alltid, og vil alltid like deg. Så lenge som jeg lever, vil jeg alltid elske deg.”

 

Gutten vokste. Han vokste og vokste og vokste. Han var vokste til han var blitt tenåring. Han gikk i rare klær. Han hadde rare venner. Og hørte på rar musikk. Noen ganger syntes moren det var som å bo i en dyrehage. Men om kvelden åpnet moren døren til rommet hans, listet seg over gulvet og såg bort på sengen hans. Dersom han sov tungt, kysset hun han på kinnet og sang: " jeg er glad i deg for alltid, og vil alltid like deg. Så lenge som jeg lever, vil jeg alltid elske deg.”

 

Tenåringen vokste. Han vokste og vokste og vokste. Han vokste til han var blitt en voksen mann. Han flyttet hjemmefra til en leilighet på andre siden av byen. Men noen ganger, om kvelden når det var blitt mørkt, tok moren bussen gjennom byen. Dersom alle lysene i sønnens leilighet var slukket, låste hun seg inn,  listet seg opp på rommet hans og titten ned på sengen hans. Og dersom den voksne mannen sov tungt, kysset hun han på kinnet og hvisket: ” jeg er glad i deg for alltid, og vil alltid like deg. Så lenge som jeg lever, vil jeg alltid elske deg.”  

Moren ble også eldre. Hun ble eldre og eldre og eldre. En dag ringte hun til sønnen sin. (Du må komme på besøk, for jeg er veldig gammel og syk,) sa hun. Så sønnen kom for å besøke moren sin, og da han kom inn, forsøkte hun synge:                         Jeg er glad e deg for alltid, og vil alltid……

Men hun var for gammel og syk til å synge ferdig. Sønnen gikk bort til moren, klemte henne og vugget henne fram og tilbake, tilbake og fram, fram og tilbake og sang: ” jeg er glad i deg for alltid, og vil alltid like deg. Så lenge som jeg lever, vil jeg alltid elske deg.”

 

Da sønnen kom hjem den kvelden, stod han lenge og såg ut vinduet. Så gikk han inn på rommet hvor den nyfødte datteren hans sov. Han løftet henne opp, og vugget henne fram  og tilbake, tilbake og fram, fram og tilbake og mens han holdt henne, sang han : ” jeg er glad i deg for alltid, og vil alltid like deg.   Så lenge som jeg lever, vil jeg alltid elske deg.”

 

A Little boys love

A farmer had some puppies he needed to sell. He painted a sign advertising
the 4 pups, and set about nailing it to a post on the edge of his yard.
As he was driving the last nail into the post, he felt tug on his overalls.
He looked down into the eyes of a little boy.
"Mister," he said, "I want to buy one of your puppies."
"Well," said the farmer, as he rubbed the sweat of the back of his neck,
"These puppies come from fine parents and cost a good deal of money."
The boy dropped his head for a moment. Then reaching deep into his pocket,
he pulled out a handful of change and held it up to the farmer.
"I've got thirty-nine cents. Is that enough to take a look?"
"Sure," said the farmer. And with that he let out a whistle.
"Here, Dolly!" he called.
Out from the doghouse and down ramp ran Dolly followed by four little balls of fur.
The little boy pressed his face against the chain link fence. His eyes danced with delight.
As the dogs made their way to the fence, the little boy noticed something else stirring inside the doghouse.
Slowly another little ball appeared, this one noticeably smaller.
Down the ramp it slid. Then in a awkward manner, the little pup began hobbling toward the others, doing its best to catch up....
"I want that one," the little boy said, pointing to the runt.
The farmer knelt down at the boy's side and said,
"Son, you don't want that puppy. He will never be able to run and play with you like these other dogs would."
With that the little boy stepped back from the fence, reached down, and began rolling up one leg of his trousers.
In doing so he revealed a steel brace running down both sides of his leg attaching itself to a specially made shoe.
Looking back up at the farmer, he said, "You see sir, I don't run too well myself, and he will need someone
who understands."
With tears in his eyes, the farmer reached down and picked up the little pup.
 Holding it carefully he handed it to the little boy.
"How much?" asked the little boy.
"No charge," answered the farmer, "There's no charge for love."