Mi umistelige mommo 

Oliva Pauline Jentoft

 1930 - 2006

og min kjære, kjære far..

Isak Wilhelm Jentoft

1922 - 2007

Verdens snillaste mommo...

Mommo og far

Eg mista mi kjære mommo 15 mars 2006. 2 dager etter at eg fikk lille Oliver 9 uker for tidlig. Var det kanskje en meining me det? Kom han så mykje før tidlig fordi mommo skulle rekke å se (bildet) av han og vite at han hadde det bra?

Mommo va syk i mange år før ho døde på Harstad sykehus. Vi va "sammen" på sykehuset i uka før ho døde. Eg på føden, og ho på kirurgen/intensiv. Eg måtte i all hast dra til Unn der lille Oliver blei født 13 mars. Eg fikk heldigvis vært innom mommo tidlig den søndagen. Ho satt å såg på sporten... sportsinteressert som ho va. Eg fikk sussa ho på kinnet og sagt adjø, men hadde vel aldri trodd det skulle bli siste gang eg fikk kjenne det mjuke mommokinnet mot mitt.

Mens dem ennå va friske... I bursdag hos Åge og Astrid

 Til Mommo mi

Gud sendte meg en spesiell mommo
en han valgte ut fra mine innerste bønner
han visste jeg ville trenge en spesiell mommo
og du var svaret på mine drømmer

Det er så mange minner
som vi to har i lag
jeg er så glad for at det ble akkurat du
og at vi to fikk hverandre en dag

jeg vet vi alltid skal være sammen
knyttet sammen i herlighet
fordi du var en gave fra Gud
sendt til meg av kjærlighet

Du var ikke bare min mommo
du er også min aller beste venn
vi delte gleder og sorger
og støttet hverandre igjen og igjen 

Jeg sender deg tanker hver eneste dag
tanker som gjør at du er nær
fordi du er MIN spesielle mommo
den jeg for evig og alltid vil holde kjær..

Dette stod som minneord på bursdagen til mommo 

 3/11 - 06

Kjære mommo.

I dag skulle du hatt bursdag og blitt 76 år. Vi skulle vært samlet på Laupstad for å feire deg... eller kanskje ville du vært i Tromsø sammen med mamma og pappa?

Du likte ikke så mye oppstyr rundt bursdagan dine. Det va nok for deg å få være sammen med den aller nærmaste familien. Men sånn blir det ikkje i år.

I dag e det ganske nøyaktig 7 og en halv mnd sia du døde. Det e mange mnd, men føles som om det e berre nån uke sia.

Hadde du bare visst kor mykje du e savna mommo. Kor uendelig tomt det blei uten deg.

Stakkar far.. han klara seg ikkje så bra uten deg. Du va ankeret hannes her i livet. Du va fornuften og hukommelsen hannes den siste tia dokker hadde ilag. Han va allerede begynt å bli syk, men du holdt han "tilstede" hos oss. No e han på sykehjemmet, han har det godt der, og vi gleda oss over de få glimtan av den "gamle" far. Den e sjelden no, men så verdifull.

I dag skal eg kjøpe 6 røde rose. Ei fra meg – til mi umistelige mommo. Ei fra Sandra, ei fra Christian, fra Mats, Stian og lille Oliver som aldri fikk møte deg, men som bær navnet dett.

Sammen skal vi fare opp på kirkegården og legge dem på grava di, mens vi minnes deg.

De gode samtalan, de mjuke kinnan dine, arman som trøsta, glimtet i øyan..men framfor alt den kjærligheita du ga oss.

Savne dokker